the great escape

Det fineste Amsterdam-kjøpet var et kaleidoskop, og jeg ble overrasket over hvor lenge jeg kunne sitte å kikke inn i det og glede meg over fargeeksplosjonene.

IKB, =PB29, =CI 77007

Yves Klein - Anthropometry

Dans le port d'Amsterdam

Jeg rømte litt vekk fra London og landet med føttene i Amsterdam for å oppleve en annen storby noen få dager før virkeligheten starter igjen og innleveringer skal finpusses. Noen timer på sentralstasjonen og på kafeer på hjørnet pustet jeg inn litt av byen alene, men ikke ensom, før bror og to jenter kom for å holde meg med selskap. Det var absolutt ingen problemer med depressive og usosiale mennesker, tvert i mot er det lenge siden jeg har blitt møtt med så mange smil og vennlighet, i tillegg til en fantastisk livlig og spennende by fylt av livsglade og kreative mennesker. Jeg ble litt forelsket, og var virkelig ikke helt klar for å komme tilbake til London helt enda.




Vi hadde dager med gåturer i alle byens kjente og mer ukjente hjørner, båt gjennom kanalene og de historiske husene på hver side, intense syklister i alle gater og vi følte oss litt underlegne som fotgjengere, museumsbesøk og lange køer, sterk marijhuanalukt i alle kriker og kroker, det liberale men velfungerende samfunnet, gledelige blikk fra hjelpsomme Nederlendere, tulipaner og blomstrende by som badet i sol og varme, teknologisk museums-morsomt med merkelige såpebobler, innholdsrik dyrepark, og et gledelig funn av World Press Photo-utstillingen som gjorde et dypt inntrykk på alle (http://www.worldpressphoto.org/). Og selvfølgelig, etterlengtede samtaler med fine mennesker, noen jeg er glad for å nå kunne kjenne bedre.




Selv med slitne føtter og trøtt hode ble ikke smilet borte, og da jeg landet alene på Gatwick kunne jeg ikke tenke på noe annet enn å reise tilbake, - en bekreftelse på en vellykket tur som definitivt skal gjentas!

i know places we can go

öppna upp ditt fönster

quand tu voudras

Det er April. Den virkelige vårmåneden her, for jeg kan se kirsebærtreene blomstre og alt som spirer lager duse og gjennomsiktige grønnfarger, som snart skal bli til fargeeksplosjoner i Mai (og kanskje noen tårevåte og smale øyne for oss som ikke er så heldige).

Det blir ingen påsketur hjem i år. Det blir heller sykling og kanaltur rundt om i Amsterdams gater, museumsbesøk og gjensyn med en bror. Nesten like fint. Og så etterlengtet konsert og ballettforestilling i London før det. Og skriving, masse skriving, men jeg synes det er fint når jeg kan være litt samboer med Hilde og gjøre det på det runde kjøkkenbordet istedet for her.

Og så er jeg glad, veldig glad. Så vet dere det.

The Books

And yet the books will be there on the shelves, separate beings,
That appeared once, still wet
As shining chestnuts under a tree in autumn,
And, touched, coddled, began to live
In spite of fires on the horizon, castles blown up,
Tribes on the march, planets in motion.
“We are, ” they said, even as their pages
Were being torn out, or a buzzing flame
Licked away their letters. So much more durable
Than we are, whose frail warmth
Cools down with memory, disperses, perishes.
I imagine the earth when I am no more:
Nothing happens, no loss, it’s still a strange pageant,
Women’s dresses, dewy lilacs, a song in the valley.
Yet the books will be there on the shelves, well born,
Derived from people, but also from radiance, heights.

Czeslaw Milosz